Hydrogen har et stort potensial som karbonfri energib\u00e6rer. Her er en oversikt over drivkraften bak denne bredt anvendelige teknologien.<\/p>\n\n\n\n
Hydrogen kan spille en sentral rolle i \u00e5 hjelpe verden med \u00e5 n\u00e5 netto- og
nullutslipp innen 2050. Som et supplement til andre teknologier, blant annet fornybar energi og biodrivstoff, har hydrogen potensial til \u00e5
til \u00e5 avkarbonisere industrier som st\u00e5l, petrokjemi, gj\u00f8dsel, tungtransport (p\u00e5 og utenfor vei), sj\u00f8fart og luftfart, samt til fleksibel kraftproduksjon (blant annet). I 2050 kan hydrogen bidra med mer enn 20 prosent av de \u00e5rlige globale utslippsreduksjonene.<\/p>\n\n\n\n
I en serie bransjerapporter utarbeidet av McKinsey og Hydrogen Council - et globalt, CEO-ledet initiativ med medlemmer fra mer enn 140 selskaper - utforskes hydrogenets potensielle rolle i den bredere energiomstillingen. Rapportene tar blant annet for seg hvordan ettersp\u00f8rselen etter hydrogen kan endre dagens kraft-, gass-, kjemikalie- og drivstoffmarkeder, behovet for \u00e5 \u00f8ke hydrogenproduksjonen, s\u00e6rlig ren hydrogen (som fremstilles med fornybar energi eller med tiltak for \u00e5 redusere utslippene), og hva som m\u00e5 skje det neste ti\u00e5ret for \u00e5 n\u00e5 nullutslippsm\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Drivkraften bak hydrogen har akselerert det siste \u00e5ret, som beskrevet i Innsikt i hydrogen 2022<\/em>,1 et nylig publisert perspektiv p\u00e5 tilstanden i hydrogenindustrien. B\u00e5de investeringene og prosjektutviklingen har \u00f8kt. Det er imidlertid fortsatt et finansieringsgap.<\/p>\n\n\n\n De f\u00f8lgende fem diagrammene viser hvordan hydrogen kan spille en n\u00f8kkelrolle i et lavutslippssamfunn.<\/p>\n\n\n\n I 2050 kan hydrogen bidra med mer enn 20 prosent av de \u00e5rlige globale utslippsreduksjonene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n En del av netto-null-ligningen<\/p>\n\n\n\n Innen 2050 vil rent hydrogen kunne bidra til \u00e5 redusere CO2-utslippene med syv gigatonn \u00e5rlig, noe som tilsvarer omtrent 20 prosent av de menneskeskapte utslippene hvis verden holder seg p\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende globale oppvarmingsbanen.2 Som et supplement til andre teknologier, som fornybar energi og biodrivstoff, har hydrogen potensial til \u00e5 avkarbonisere Rent hydrogen kan bidra med s\u00e5 mye som 80 gigatonn CO2-reduksjon innen 2050, hvorav det meste kommer fra industri og transport.<\/p>\n\n\n\n Investeringene \u00f8ker<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er kunngjort mer enn 680 storskala hydrogenprosjekter p\u00e5 verdensbasis,3 som til sammen utgj\u00f8r For 314 av de annonserte prosjektene forventes hydrogen \u00e5 spille en viktig rolle i arbeidet med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene om avkarbonisering, med bruk innen industri, transport og kraftproduksjon. I Asia st\u00e5r Kina for omtrent halvparten av alle kunngj\u00f8ringene. Blant de annonserte prosjektene i Kina fokuserer de fleste p\u00e5 hydrogen i transportsektoren. I Nord-Amerika vil hydrogenproduksjon kunne bidra til \u00e5 \u00f8ke regionens innenlandske forsyning av lavkarbonenergi p\u00e5 tvers av flere bruksomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n I tillegg er det annonsert hydrogeneksportknutepunkter i Afrika, Latin-Amerika, Midt\u00f8sten og Oseania. Disse knutepunktene kan bidra til \u00e5 dekke den \u00f8kende ettersp\u00f8rselen i for eksempel Asia og Europa.<\/p>\n\n\n\n Mer enn 680 storskala hydrogenprosjekter er annonsert globalt,<\/strong><\/p>\n\n\n\n En renere fremtid<\/strong><\/p>\n\n\n\n I dag produseres det meste av hydrogenet med fossilt brensel, ogs\u00e5 kjent som gr\u00e5tt hydrogen. Innfrielse av hydrogenets potensial som en avkarboniseringsl\u00f8sning ren hydrogen kan vokse til ca. 660 millioner tonn \u00e5rlig innen 2050. Gr\u00f8nnere st\u00e5l<\/strong><\/p>\n\n\n\n St\u00e5lindustrien er en av verdens mest CO2-utslippende industrier. Hovedsakelig p\u00e5 grunn av bruken av kokskull i produksjonsprosessen st\u00e5r st\u00e5l for rundt 8 prosent av de globale \u00e5rlige utslippene. Selv om det vil kreve innledende investeringer for \u00e5 gjennomf\u00f8re overgangen, har hydrogenbasert st\u00e5lproduksjon potensial til \u00e5 redusere bransjens fotavtrykk betraktelig: St\u00e5l forventes \u00e5 generere rundt 8 prosent av ettersp\u00f8rselen etter ren hydrogen i 2030, men kan st\u00e5 for nesten 20 prosent av utslippene som unng\u00e5s via hydrogen det \u00e5ret.4 Mer enn 50 st\u00e5lproduksjonsprosjekter med ambisjoner om gr\u00f8nn hydrogen har blitt kunngjort over hele verden, med Europa som et sentrum for tidlig vekst.<\/p>\n\n\n\n Globalt har 52 st\u00e5lproduksjonsprosjekter med ambisjoner om gr\u00f8nn hydrogen blitt godkjent.<\/p>\n\n\n\n er annonsert, med tidlig vekst i Europa.<\/p>\n\n\n\n annonsert, med tidlig vekst i Europa.<\/p>\n\n\n\n Til tross for hydrogenets fremgang er det fortsatt et betydelig investeringsgap for at hydrogen skal kunne bidra fullt ut. Det gjenst\u00e5r fortsatt et investeringsgap p\u00e5 rundt $460 milliarder i hele hydrogenmarkedet.<\/p>\n\n\n\n verdikjeden.<\/p>\n\n\n\n Hvordan kan ledere bidra til \u00e5 maksimere hydrogenets potensial i nullutslipps\u00f8konomien?<\/strong> For at hydrogen skal bli en sentral akt\u00f8r i energiomstillingen, er det avgj\u00f8rende at det skaleres opp i l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret. Politiske beslutningstakere og bedriftsledere kan vurdere tiltak p\u00e5 tre viktige omr\u00e5der:<\/p>\n\n\n\n - Oppskalering av produksjonen. <\/em>Ettersp\u00f8rselen etter hydrogen vil f\u00f8rst n\u00e5 massemarkedet n\u00e5r det er mulig \u00e5 f\u00e5 tilgang til billig, rent hydrogen. Dette vil kreve en oppskalering av elektrolysekapasiteten og tilh\u00f8rende kapasitet for fornybar energi, samt utbygging av infrastruktur for karbonfangst, -utnyttelse og -lagring. Jo raskere disse investeringene i storskalaproduksjon gj\u00f8res, desto tidligere vil hydrogen bli konkurransedyktig p\u00e5 kostnadssiden.<\/p>\n\n\n\n For at hydrogen skal bli en sentral akt\u00f8r i energiomstillingen, er det avgj\u00f8rende at det skaleres opp i l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n
en rekke sektorer, for eksempel: industri (st\u00e5lproduksjon, ammoniakksyntese for gj\u00f8dselproduksjon), langdistansemobilitet p\u00e5 bakken (som drivstoff for tunge lastebiler), sj\u00f8fart og luftfart (for \u00e5 produsere syntetisk drivstoff for fart\u00f8y) og oppvarming av bygninger. Hydrogen kan ogs\u00e5 brukes til fleksibel langtidslagring.
for kraftnett. Industri og transport st\u00e5r for mesteparten av hydrogenets reduksjonspotensial, som har en kumulativ utslippsreduksjonspotensial p\u00e5 80 gigatonn CO2 frem til 2050.<\/p>\n\n\n\n
til $240 milliarder kroner i direkte investeringer. Prosjektene omfatter gigascale-produksjon, storskala industriell bruk, transport og infrastruktur. I Europa, som st\u00e5r for<\/p>\n\n\n\n
verkt\u00f8yet vil kreve en betydelig oppskalering av
rent hydrogen, som kan produseres
med fornybar energi (ofte kalt gr\u00f8nt hydrogen) eller med fossilt brensel kombinert med tiltak for \u00e5 redusere utslippene betydelig, for eksempel karbonfangst, -utnyttelse og -lagring (ofte kalt bl\u00e5tt hydrogen). Ettersp\u00f8rselen etter<\/p>\n\n\n\n
Den totale planlagte produksjonen av gr\u00f8nt og bl\u00e5tt hydrogen frem til 2030 har n\u00e5dd mer enn 26 millioner tonn \u00e5rlig - et tall som er omtrent firedoblet siden 2020. Produksjonskostnadene for rent hydrogen forventes \u00e5 synke raskt i l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret. Med en produksjonskostnad p\u00e5 rundt $2 per kilo kan rent hydrogen bli konkurransedyktig i mange anvendelser.<\/p>\n\n\n\n
Finansieringsgap<\/strong><\/p>\n\n\n\n
til avkarbonisering. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om netto nullutslipp vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med ytterligere direkte investeringer p\u00e5 $460 milliarder innen 20305 - for \u00e5 tette gapet mellom de annonserte prosjektene p\u00e5 $240 milliarder og
$700 milliarder i n\u00f8dvendige investeringer. Investeringsgapet fordeler seg p\u00e5 tre kategorier:<\/p>\n\n\n\n\n
st\u00f8rste investeringsbehovet. Det n\u00e5v\u00e6rende investeringsgapet er p\u00e5 rundt $150 milliarder frem til 2030.<\/li>\n\n\n\n
og transport, vil kreve ytterligere investeringer p\u00e5 $145 milliarder, med det st\u00f8rste absolutte gapet innen mobilitet. Nye industriapplikasjoner, som st\u00e5l, vil kreve betydelige investeringer - rundt $35 milliarder - i form av nye anlegg. St\u00e5l er imidlertid ogs\u00e5 et av de segmentene som har kommet lengst i de varslede investeringene, med rundt halvparten av de varslede investeringene.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n\n