Drivstoffet passer godt til de store selskapenes styrker innen prosjektledelse og deres dype lommer.
Etter mange år med prøving og feiling planlegger de store oljeselskapene endelig den typen storskalainvesteringer som vil gjøre grønn hydrogen til en seriøs virksomhet.
De jakter på en helt spesiell visjon om en lavkarbonfremtid - utbygginger til flere milliarder dollar som genererer enorme konsentrasjoner av fornybar elektrisitet og omdanner den til kjemikalier eller rent drivstoff som kan fraktes rundt i verden for å drive lastebiler, skip eller til og med fly.
De store oljeselskapene har bygget prosjekter til flere milliarder dollar i en evighet", sier Julien Rolland, leder for kraft og fornybar energi hos råvarehandleren Trafigura Group Pte Ltd. "Dette med grønt hydrogen og grønn ammoniakk vil bli den nye energibransjen."
Planen er godt tilpasset selskapenes naturlige styrker innen prosjektledelse og deres finansielle tyngde, men selv med disse fordelene satser de likevel stort på en uprøvd teknologi som kan komme til å underskride sitt potensial.
"Jeg tror ikke noe selskap der ute har utviklet noe i denne størrelsesordenen", sier Gero Farruggio, leder for Australia og global fornybar energi hos konsulentselskapet Rystad A/S.
Dype lommer
Denne måneden har det kommet mange store nyheter om hydrogen.
BP Plc tar ledelsen i Asian Renewable Energy Hub, et prosjekt til $36 milliarder kroner, som har som mål å installere 26 gigawatt sol- og vindparker over et 6 500 kvadratkilometer stort område i Pilbara-regionen i Vest-Australia, og bruke strømmen som genereres til å spalte vannmolekyler i hydrogen og oksygen. Når anlegget er fullt utbygd, vil det hvert år kunne produsere rundt 1,6 millioner tonn grønt hydrogen eller 9 millioner tonn ammoniakk, som kan brukes til å lage kunstgjødsel.
TotalEnergies SE har gått sammen med den indiske milliardæren Gautam Adanis konglomerat i en satsing som har som ambisjon å investere så mye som $50 milliarder kroner i grønn hydrogen i løpet av de neste 10 årene. En innledende investering på $5 milliarder vil utvikle en vind- og solkraftkapasitet på 4 gigawatt, hvorav omtrent halvparten skal forsyne elektrolysører som produserer hydrogen til fremstilling av ammoniakk. Satsingen kan utvides til 1 million tonn årlig grønn hydrogenproduksjon innen 2030, drevet av 30 gigawatt ren kraft.
Det er bare et tidsspørsmål før Shell Plc følger etter med et eget megaprosjekt, sier Paul Bogers, visepresident for hydrogen i selskapet. Shell er på utkikk etter et sted der det finnes tilstrekkelige vind- og solressurser til et storskalaprosjekt som kan utnytte selskapets sterke sider, sa han i et intervju i forbindelse med Financial Times Hydrogen Summit i London.
"Slike prosjekter er ikke noe som kan gjennomføres av en liten oppstartsbedrift", sier Bogers. "Det krever dype lommer."
Den amerikanske giganten Chevron Corp. er klar til å bruke milliarder på en blanding av grønt og blått hydrogen, som ved hjelp av en kjemisk reaksjon spalter naturgass og fanger opp og lagrer karbondioksidet. Mindre aktører i oljemarkedet er også i ferd med å engasjere seg, og Trafigura ser på en rekke mellomstore grønne hydrogenprosjekter, for eksempel en utbygging på 440 megawatt i nærheten av Adelaide i Australia.
Selv om handelshuset ikke har balansen til et stort oljeselskap, ønsker det å utvikle storskalaprosjekter med kapasitet på flere gigawatt, blant annet i Sør-Amerika, og deretter få med seg en større partner til å bygge det, sier Rolland.
Livline til fremtiden
De globale storkonsernene bruker fortsatt mesteparten av pengene sine på olje og gass, men bruker en stadig større andel på lavkarbonenergi. De har blant annet gjort store investeringer i områder som ligger langt utenfor deres kjernevirksomhet - havvindparker, solcelleanlegg, batteriteknologi og elbilladere.
"Elektroner trenger ikke den typen infrastruktur" som oljeselskapene spesialiserer seg på, sier Meredith Annex, analytiker i BloombergNEF. Men hydrogen er et molekyl, og "dette er selskaper som forstår seg på molekyler og infrastrukturdesign rundt molekyler."
Inntil nylig har de store selskapenes hydrogenplaner vært beskjedne. BP er i ferd med å utvikle en elektrolysør ved Lingen-raffineriet i Tyskland og Castellon-anlegget i Spania for å produsere grønt hydrogen til disse anleggene. Shell startet i fjor opp et anlegg på 10 megawatt som produserer hydrogen til Rheinland-raffineriet i Tyskland, og har allerede planer om å utvide kapasiteten.
Hydrogenets natur, med sine komplekse prosesseringsanlegg, trykksatte rørledninger og lagringsanlegg, og de spesialiserte tankskipene som kreves for distribusjon, gjør det til "en livline inn i fremtiden" for Big Oil, sier Annex.
Det er også en naturlig synergi for selskaper som har en lang historie med å finne de største energikonsentrasjonene og de største markedene i verden og finne rimelige måter å koble dem sammen på.
Ifølge Tom Ellacott, senior visepresident i konsulentselskapet Wood Mackenzie Ltd., er en av de viktigste egenskapene for grønt hydrogen "å ha svært konkurransedyktige fornybare energiressurser". BP har satset på Australia fordi "det er mye sol der", mens TotalEnergies er i India fordi "billig ammoniakk er et potensielt stort marked".
Det lange spillet
Selv om gigantprosjekter kan være fremtiden for grønn hydrogen, er det en lang vei å gå før de viser seg å være kommersielt levedyktige, sier Pierre-Etienne Franc, administrerende direktør i Hy24, et joint venture mellom kapitalforvalterne Ardian SAS og FiveT Hydrogen.
"Man kan ikke gå fra 10 megawatt til gigawatt uten videre", sier Franc. Først må det bygges anlegg på hundrevis av megawatt - ti ganger så store som de pilotprosjektene som nå er i drift i Europa. Dette vil øke kunnskapen om driften og produksjonskapasiteten for elektrolysører som er nødvendig for å skalere opp til neste nivå, sier han.
Rystad anslår at gjennomsnittsstørrelsen på en grønn hydrogenelektrolysør er 3-4 megawatt. Innen 2025 vil denne størrelsen være 20 ganger større, noe som betyr at det fortsatt gjenstår mye grunnarbeid for å nå gigawatt-skalaen.
Det er en lang vei å gå før et av disse prosjektene faktisk begynner å se betydelige kapitalinvesteringer", sier Farruggio. "Det er muligens et stykke frem til 2030."
Det er i tråd med de annonserte tidsplanene for full utbygging av BPs og TotalEnergies' grønne hydrogensatsinger, og det er godt innenfor tidsfristen for selskapenes mål om netto nullutslipp i 2050. Selv om hydrogen i stor skala er uprøvd, kan det være den beste muligheten for den nåværende generasjonen oljeselskaper til å forbli sentrale aktører i en klimavennlig energiindustri i midten av det 21. århundret.
"På et eller annet tidspunkt må olje- og gassutvinningen begynne å gå ned for å komme inn på en kurs som er i tråd med Parisavtalen", sier Ellacott. Grønt hydrogen egner seg best for et nytt lavkarbonprofittsenter fordi det er "et så stort og langsiktig vekstmarked at det er midt i blinken for de store selskapene når det gjelder synergier med deres eksisterende virksomhet".
Artikkelen er opprinnelig skrevet av Will Mathis, Laura Hurst og Francois De Beaupuy.
